Har du spørsmål? Ta kontakt!

Tove Selbekk
Prosjektleder
40 00 19 08

Død over ringpermen!

Flere store skogbranner herjet i fjor, men et dårlig system for loggføringer, rapporter og vedlikehold av beredskapsplaner gjorde jobben til Synne Aspås i Øvre Romerike brann- og redning tungvint. Men så begynte hun å bruke CIM!

Adm. dir. Frode Otnes på CIM-konferansen 2019

- Jeg hadde jobbet mye med det i min tidligere jobb, og jeg så at det kunne løse mange av de utfordringene vi fikk. Når man bruker systemet aktivt, så høster man godt av det både i det daglige og man kan føle seg tryggere dersom det skulle inntreffe noen store hendelser, sier Aspås.

Synne kommer til CIM-konferansen 2019 for å snakke om hvordan man kan bruke CIM som et helhetlig styringssystem.

 

For fire måneder gikk hele IKS-samarbeidet med brannvesenet i seks kommuner over til å bruke CIM. Nå har de en ferdigstilt ROS-analyse, opprettet tiltakskort, HMS- og avvikssystem, og blant annet en egen logg for røykdykkerne. De bruker kvalifikasjonsmodulen for å kartlegge kompetanse og all intern- og ekstern kommunikasjon foregår i dag via CIM.

- Det har vært en stor endring innenfor brannvesenet de siste årene med mange nye forskrifter innen forebyggende arbeid. Der man tidligere telte antall bygg man skulle sjekke, så går vi nå dypere til verks med risikovurderinger og kartlegging. Det har blitt en ny måte å jobbe på.

I tett samarbeidet med One Voice og One World har de fått integrert ELS-metodikken i CIM.

- Det er en stor styrke ved CIM at det er et system som kan tilpasses så mye at det er gjenkjennbart for våre brukere, som skal bruke det i det daglige arbeidet. Løsningen med skreddersydde arbeidsflater er fantastisk og gir oss muligheten til å ha oversikt hele tiden.

Utfordringen fremover blir å integrere CIM i organisasjonen, slik at man får redundans.

- Vi må overføre kompetanse slik at flere vet hvordan man skal bruke systemet. Det er fort gjort å ramle tilbake på gule post-it lapper og ringpermer om man ikke kan systemet godt nok. Dette krever en jobb fra oss som administratorer. Samtidig er det stor forskjell på oppsett og kompetanse hos kommunene, og det er ikke lett når alle systemer ikke er oppdaterte. Dette tror jeg CIM kan hjelpe oss med i fremtiden, sier Aspås.

 

- Vi har mye å lære bort

Han var prosjektleder for Nasjonal Helseøvelse 2018. Prosjektgruppen hadde ansvar å planlegge, gjennomføre og analysere Nasjonal Helseøvelse med over 6000 involverte personer. Nå kan du få øse fritt av Olav Østebø sine erfaringer!

Olav Østebø til CIM-konferansen 2019

 

- Øvelsene ble utført fem forskjellige steder i landet på oppdrag av Helsedirektoratet. Vi har gjennom arbeidet tilegnet oss mye lærdom knyttet til planlegging, tilrettelegging og hvordan vi kan hente ut læring fra øvelser, sier Østebø, som til vanlig jobber med beredskap i Helse Stavanger HF.

Han har jobbet på Stavanger Universitetssjukehus siden 1985. Olav er paramedic/ambulansearbeider. Den ekspertisen han har opparbeidet seg innen beredskap, samvirke og ledelse av øvelser gjennom mange år, var grunnlaget for at han fikk oppgaven som prosjektleder for Nasjonal helseøvelse 2018.

- Dette har vært et enormt læringsprosjekt med grundig evaluering og analyser i etterkant. Vi kom frem til syv konkrete anbefalinger som ble overlevert til Helsedir ektoratet. I foredraget vil jeg gå tettere inn på dette og fortelle litt om hvordan vi kan legge opp øvelser slik at vi lærer av dem.

Nasjonal Helseøvelse ble utført i samarbeid med den største militærøvelsen på norsk jord noensinne, Trident Juncture 2018.

- Dette har vært veldig viktig for å utvikle samarbeidet mellom helsevesenet og forsvaret, og en utrolig nyttig måte å få samfunnets beredskapsressurser til å jobbe sammen innenfor rammen av «det nye» totalforsvaret. Samarbeidet som ble utviklet med Politiet (POD), brann og redning, Forsvaret, DSB, Sivilforsvaret, Røde Kors, HRS og andre samvirkeaktører er av stor verdi. De tingene vi har lært er overførbart til mange andre områder og vil bidra til å styrke samfunnets beredskap, forklarer Østebø.

Han ser frem til å møte alle i salen under CIM-konferansen og få utveksle ideer og kunnskap med andre som jobber med beredskap.

- Vi må lære av hverandre hvordan vi kan utføre øvelser best mulig. Vi har også studert og lært av det andre aktører har gjort. Det vi kan bidra med nå er hvordan man lærer av prosessen, både gjennom planlegging og forberedelser og analyser og rapporter i etterkant. Jeg skal komme inn på noen av de mest vesentlige læringspunktene for å utvikle øvelser vi lærer av, lover Østebø.

Under øvelsen prøvde de også ut CIM som grunnlag for innsamling av data og grunnlag for analyser.

- Vi sitter med mange observasjoner og vi må nå finne ut hvordan vi kan bruke CIM og elektronisk registrering under øvelser i fremtiden. Det var Helse Nord RHF som ledet arbeidet med evaluering og som har samarbeidet med One Voice om bruk av CIM i evaluering.

Det er kundene som har innsikten

- Gleden av å se hvilken beredskap mange har klart å skape ved hjelp av CIM er stor, sier Administrerende direktør Frode Lien Otnes. Han lover et bredt program som både nybegynnere og eksperter kan dra stor nytte av.

Adm. dir. Frode Otnes på CIM-konferansen 2019

 

Otnes snurrer på stolen og gestikulerer med armene. Han lar seg imponere av kundene og ser frem til å møte alle på en annen arena enn gjennom en telefonsamtale eller et vanlig møte.

- Det er fint å se våre kunder presentere hvordan de løser spesielle utfordringer, og ikke minst hvordan denne kunnskapen kommer andre til gode. Her får man innspill til hvordan andre løser problemer man selv har grublet lenge på. Dette er en stor styrke ved konferansen, mener han.

One Voice sitter på en innsikt og kompetanse om kundene, som gjør at man kan koble sammen de som står overfor like utfordringer. Utfordringen er å ha et innhold som fanger både de som er nye brukere av CIM og de som har brukt det i flere år.

- Derfor har vi ulike tema og sesjoner der noen dykker ned i komplekse styringssystemer, mens andre ser på hvordan de skal drive med effektiv varsling. Dette gjør vi for å spisse budskapet inn mot ulike brukergrupper. Tilbakemeldingene fra kundene har vært gode, og det er nok derfor mange kommer tilbake år etter år, tror Otnes.

Fagfeltet har kommet en lang vei siden Otnes var med på å starte One Voice i et trangt lite kontorlokale for 13 år siden.

- Spesielt innsatsen våre kunder har lagt ned i beredskap de siste ti årene har vært formidabel. Da vi startet skulle vi bare lage et krisestøtteverktøy, men underveis har det utviklet seg til å bli et nettverk av virksomheter som er koblet opp i et samhandlingsperspektiv.

Og det er nettopp der Otnes tror de fremtidige gevinstene vil komme også.

- Vi vil få til mer digital samhandling i beredskap og krisesituasjoner: Ikke kun mellom virksomheter, men også internt i store bedrifter, institusjoner og etater. Akkurat nå ser vi frem til å integrere F24 sitt topp moderne varslingssystem, som har en meget høy kapasitet og tilgjengelighet.

Kontakten med kundene er det som gir direktøren mest.

- For min del gleder jeg meg bare til å møte kundene direkte og få muligheten til å høre hva slags utfordringer de har. Det er på den måten vi kan forbedre produktet ytterligere. Det er derfor denne konferansen er så viktig, avslutter Otnes.

 

Frode presenterer nyheter som er lansert i CIM siden sist, og spår noe om fremtiden. 

Vi må tørre å snakke om dette

Politimester Ellen Katrine Hætta frykter vi er fanget i gamle mønster her til lands og at det går på sikkerheten løs. Dette vil hun at vi skal gjøre noe med - sammen!Politimester Ellen Katrine Hætta på CIM-konferansen 2019

- Vi vet at det er flere nye trusler - både kjente og ukjente - som vi står overfor som samfunn. Derfor må vi ha en klar ansvarsfordeling i tiden som kommer. For å gjenkjenne nye fenomen må vi snakke sammen, sier Hætta til One Voice.

Politimesteren i Finnmark kommer til CIM-konferansen 2019 for å få flere til å ta initiativ til en bedre utveksling av kunnskap, hendelser og beredskap. Og om forholdet vårt til Russland!

- Vi har hatt et litt foreldet regelverk og utdaterte rutiner. Vi har hatt det godt litt for lenge og klarer ikke å ta innover oss samfunnsendringer fort nok. Mange offentlige etater og bedrifter klarer ikke å holde tritt med de enorme endringene i samfunnet som skjer på kort tid og vi er ofte for satt i gamle mønster som hindrer oss i å handle i tide.

Hun mener politiet er og kan være en viktig ressurs for mange.

- Det har vist seg at mange ikke vet hvem de skal melde fra til og de ser eller opplever en hendelse. Vi i politiet ønsker gjerne mer kontakt med bedrifter for å veilede. Vi må også få muligheten til å fange opp og gjøre noe med mulige hendelser - slik at vi kan være i forkant og hindre kriminalitet, og en negativ utvikling.

Så hva bør vi gjøre?

- Åpenhet! Vi må vite om hverandres muligheter og hvordan vi kan snakke sammen. Vi i politiet er vant til å behandle taushetsbelagt informasjon. Vi har forståelse for at hendelser som for eksempel Cyber-innbrudd kan gå på bekostning av bedriftens rykte, men vi må likevel få vite om sikkerhetstruende hendelser på et tidlig stadium for å forhindre dette. Vi må ikke snu oss bort, men kartlegge hvorfor dette skjedde.

Bør man håndtere alvorlige hendelser internt eller har samfunnet krav på å få vite noe?

- Det er en skillelinje, men den kan ikke være absolutt. VI må ikke være så rigide at vi spiller oss selv sjakk matt.

 

Ønsker du flere tips til hvordan din bedrift bør håndtere alvorlige hendelser, så få med deg foredraget til politimester Ellen Katrine Hætta på CIM-konferansen 2019!

Liv og store verdier på spill

Mattilsynet har brukt CIM i to år og er blitt helt avhengige av den unike funksjonaliteten for å opprettholde en effektiv beredskap. Beredskapssjef Hedda Eli Høiland Aas kommer til CIM-konferansen for å gi deg et innblikk i hva verktøyet kan gjøre for din organisasjon.

- Biologien kjenner ingen grenser verken til lands eller til vanns og i lufta med. Vi har en stor spredning av tiltak og hendelser over hele landet, så det er viktig for oss å være operative overalt til enhver tid. Vi har et ansvar for å ta vare på hele næringskjeder - fra fjord og jord til bord. Både liv og store økonomiske verdier kan stå på spill, forklarer hun til One Voice.

Evnen til å varsle raskt, mobilisere, få oversikt og fryse situasjoner der det er nødvendig er viktig for Mattilsynet. De tar daglig i bruk flere av verktøyene og modulene i sin egen skreddersydde MatCIM.

- Forhåndsproduserte maler med adresselister og tiltakskort for alle områder er viktig for oss for raskt å kunne varsle internt og eksternt samt å kunne innkalle til møter med regionene, kunnskapsstøtten og næringen. Vi kan raskt samle inn svar, få oversikt over tilgjengelige ressurser og påkalle folk og gi ekstra påminnelser både via e-post, SMS og tale. Planverket vårt har vi også fått operasjonalisert på en helt annen måte enn før slik at vi nå finner akkurat det vi trenger. Alle de små minuttene og timene vi sparer overalt gir oss en helt annen effektivitet i organisasjonen, sier Aas.

Mattilsynet har stor makt til å gripe inn og fatte viktige beslutninger med store konsekvenser. Derfor er det ekstra viktig å ha et stabilt og trygt system som fungerer.

 

Aas var også sterkt involvert i den største militære øvelsen på norsk jord på 40 år – Trident Juncture. Med 50 000 soldater fra 31 land skjønte Mattilsynet fort at dette ikke bare var en øvelse for dem, men også en stor varslet hendelse.

- Når store tropper kommer rullende inn med båt, tog og fly, skal videre på norske veier og deretter ut i norsk fauna, er det mange scenarioer man kan se for seg. Vi tok tidlig kontakt med Forsvaret for å berede grunnen for samarbeidet og avtale hvordan vi best kunne utnytte felles krefter. Forsvaret har gode systemer for å rense og vaske utstyr, men ønsket å kunne påkalle Mattilsynet hvis de oppdaget regelbrudd. Mattilsynet måtte styrke beredskapen og koble oss på flere forskjellige sektorer og næringer. I felleskap klarte vi å ivareta Norges gode status på plantehelse, dyrehelse, fiskehelse og folkehelse

For å holde styr på all aktiviteten og alle aktører som skulle delta, brukte Mattilsynet og Aas CIM aktivt under Trident Juncture.

- Det var innkallelser til møter og seminarer, referater, situasjonsrapporter og tiltak. Der vi vanligvis ville fått en uhåndterbar dokumentmengde, varslinger og sammenfatninger, hadde vi nå et verktøy som hjalp oss med å holde oversikten.

 For å høre mer om gjennomføringen av Trident Juncture med CIM på laget, se beredskapssjef Hedda Eli Høyland Aas sitt foredrag på CIM-konferansen 2019!

Sex, sport og … kriseledelse?!

Har disse tingene noe med hverandre å gjøre? Spør du foredragsholder Kristian Firing er svaret et rungende JA!

Kristian Firing på CIM-konferansen 2019- Det tar 10 000 timer å bli ekspert på noe. På veien fra novise til ekspert så forandrer måten man jobber på seg fra å være overveiende analytisk til å bli intuitiv. På ekspertnivå gjør man ting på feeling og magefølelse og tar likevel ofte de riktige beslutningene, sier Firing.

Han er førsteamanuensis ved NTNU og har mange års ledererfaring fra militæret. Pedagogikk og læring på den ene siden og operasjonell krisehåndtering på den andre.

- Disse to tingene er jeg veldig opptatt av. Erfaringslæring skal få oss til å kaste lys fremover i tid, til nye situasjoner og det uforutsette. Man må skape en mental beredskap for nye situasjoner, mener han.

Foredraget bygges opp av personlige historier, viktigheten av trening og seriøs lek.

- Man må lære å slippe seg litt løs utover det å ha støtte i systemene. Det er inngangen til kreativitet og kunst og de øverste nivåene. For en brannmann kan det bety å slippe verktøyene. Det er egentlig forbudt, men én av 100 ganger er det kanskje riktig å gjøre det. Da gjelder det å vite når den ene gangen er!

Men hvorfor skal vi øve og trene? Jo, den tiden vi setter av til å øve gjør noe med oss. Vi dyrker kompetanse både på individ- og team-nivå. Vi får opplevelser på både godt og vondt og vi avdekker hull i kunnskapen vår. For å få kvalitet er debrief-rutinen avgjørende, ifølge Firing.

- Og det er ikke mulig å gjøre det feil, så lenge man gjør det. Stopp tida, sett deg ned og prat om det som har skjedd. Se på flokken din og lytt.!

Ønsker man å lære må man sette av tid til å øve. Ha et system på øvingen og utvikle jevnlige rutiner. Løper du ikke, er du ingen løper – øver du ikke på kriseberedskap, driver du ikke med kriseberedskap. Ønsker man å unngå krisehistoriene om når man ikke lykkes, må man jobbe på forhånd. For krisen kommer – spørsmålet er hvordan man takler det når det skjer.

- Øvelse gjør mester er en setning som alle kan, men ikke mange skjønner dybden av. Dette ønsker jeg at vi skal reflektere litt rundt og lære denne dagen, sier Firing.

Det finnes få ting som er viktigere enn akkurat det der, avslutter Firing, som om han tenker på en historie.

Kristian Firing på CIM-konferansen 2019

 

Hybride hendelser - vår største trussel

Mange små hendelser, men ingen sitter med oversikten. Jack Fischer Eriksen tror hybride hendelser blir vår største trussel i årene som kommer. Og norske bedrifter er ikke rustet til å møte utfordringene som kommer!

- Se på valget i USA, se på Brexit – store samfunnsmessige hendelser. Omsvermet av mange små hendelser man ikke visste hvordan oppstod og hvor det var vanskelig å verifisere hva som var korrekt og ikke. «Fake news» og påvirkning fra andre stater gjør oss sårbare, sier Fischer Eriksen.

Hybride hendelser er et sammensatt trusselbilde der angrepene skjer både gjennom falske nyheter, manipulasjon av data, sabotasje mot infrastruktur, cyber-angrep og hacking.

 

Jack Fisher Eriksen på CIM-konferansen 2019Etter fem år som leder av Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) går Eriksen nå over til ÅF Advansia.

- Her skal jeg planlegge for fremtiden. Hvordan tenker man helhetlig sikkerhet? Og hvordan kommer vi fra en idé til å bygge noe nytt sammen med arkitekter, ingeniører og eiere av infrastruktur? Vi må tenke for fremtiden – ja, kanskje 10-15 år frem i tid.

Eriksen kommer til CIM-konferansen 2019 for nettopp å snakke om hvordan vi kan ruste opp mot fremtidige angrep.

- Det er få norske bedrifter som er klar over sin egen risiko. De store har ofte god kontroll på sitt, men små bedrifter og underleverandører står for store sikkerhetshull. Særlig innenfor datakriminalitet. Først og fremst er dette en mangel på kompetanse og fokus på problemstillingene.

På CIM-konferansen blir det lagt frem helt nye tall basert på intervju med 2500 ledere om hvor stor oversikt man har over trusselbildet til sin bedrift.

- Det er for få som leser myndighetenes risikovurderinger og tar i bruk rådene. Det er viktig med informasjonsflyt mellom næringene og myndighetene. Det er for lite åpenhet rundt hendelser og det gir et dårlig læringsgrunnlag, advarer Eriksen.

Så hva kan man gjøre? Det er visse ting som kjennetegner en bedrift som ligger foran i løypa.

- Man må bygge opp sin egen sikkerhetskultur, eller endre denne til det bedre, der man har en ledelse som går foran som et godt eksempel og gir de ansatte lyst til å ha målrettet fokus på dette i hverdagen. Selv ikke de dyreste og sikreste systemer hjelper uten at man får påvirket de ansatte til å tilegne seg kunnskap om sårbarheten. Ta opp disse temaene i styremøter, ledermøter og på allmøter der man gjør sikkerhet til en integrert del av virksomheten.

Eriksen tror at vår største sårbarhet fremover ligger i avhengigheten av kritisk infrastruktur.

- Strøm, vann, internett og drivstoff! Forsvinner en av disse får vi en rekke «følgefeil» som gjør at det får store konsekvenser og ringvirkninger på tvers av sektorer.

Det er mange veier inn for angriperne og tapene kan bli enorme.